Alltid, overalt, uansett

For noen år tilbake var dette temaet for Nyttårsfestivalen. I det siste har det kommet tilbake og jeg har tenkt en del over hva som ligger bak ordene. Det kan jo selfølgelig brukes på mange ting men jeg tenker først og fremst: Jesus ER. Jesus ER alltid, overalt, uansett. Jesus ER overalt, uansett, alltid. Jesus ER uansett, alltid, overalt. 

Av og til kan det virke som en lang prosess, en rekke med "ting man må gjøre" for å være sammen med Jesus, for å være i Hans nævær. Ja, man må være pågående og ta seg tid til å virkelig bruke tid til å søke Gud og tilbe Ham. Men nå snakker jeg mer om det hverdagslige; den travle hverdagen som lett kan spise oss opp. Det er fullt mulig å la Jesus være en del av alt det vi gjør bare ved å sette fokuset litt annerledes. Til tider har jeg kjent det som utfordrende for man kjenner på at man må "gjøre" så mye for at Gud skal tale, være nær, berøre... Men Gud ER nær! I morges når jeg våknet så var Gud nær før jeg i det hele tatt sa et eneste ord. Bare ved å smile kunne jeg kjenne at Gud var nær nettopp fordi Han er alltid, overalt, uansett.

David sier det så bra: "Herre, du ransaker meg og kjenner  meg. Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt. Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. "

Salme 139, 1-5

Med dette vet jeg at når jeg skal på trening senere i dag kan Gud tale til meg og kanskje jeg kan være til velsignelse for noen der. Men dette vet jeg at når jeg kommer hjem til leiligheten så kan jeg være en god venn for Ingrid. Med dette vet jeg at når jeg skal på jobb i morgen så er Gud med meg og i meg, jeg kan være til velsignelse for mine kunder og arbeidskollegaer. Den ene innstillingen og fokuset om at Jesus er nær alltid, overalt, uansett tror jeg kan hjelpe meg i være meg selv og samtidig være fullt av Jesus hvorhen jeg går, hvorhen jeg er.

Liv i overflod!

For snart 4 uker siden kjøpte jeg noen roser på Kiwi. Fascinerende nok er de fortsatt i live! (dog ikke like spreke som første dag men heller ikke vissne). Det fikk meg til å se litt perspektiv i ting og opplevde Gud talte til meg gjennom disse rosene. Som nevnt er det helt vanlige roser kjøpt på en helt vanlig matbutikk. Normalt sett holder sånne roser seg maks en uke, men disse har holdt seg i snart 4! Jeg kan ikke annet enn å se at disse rosene er rent profetiske. 

Det er noe mer enn "det normale" som holder oss i live. Vi kan egentlig sammenligne oss med disse rosene. Vi er jo helt vanlige mennesker og bor i en helt vanlig by Bergen. Likevel er det noe større enn oss selv om holder oss i livet, nemlig JESUS. Han er den som har skapt oss, Han er den som kjenner oss bedre enn noen andre, Han er den som gir oss livet hver enesete dag. Han ER veien, sannheten og livet!

"Jeg er kommet for å at de skal ha liv og ha overflod."

Joh, 10, 10b

"En gang sønn og datter i Guds Rike, for alltid sønn og datter"!

Den ene scenen i Narnia hvor Lucy, Edmund, Susan og Peter blir kronet ble veldig sterk for meg. De får utdelt forskjellige gaver som de skal bruke for å beskytte seg selv og velsigne folk de møter på sin vei. I det Aslan kroner dem sier han: "Once King and Queen in Narnia, always King and Queen". Jeg kunne ikke annet annet enn å se parallellen mellom oss og Guds Rike. For det første er vi skapt på hver vår måte og har fått forskjellige gaver som vi er gode på og kan utvikle. Det er viktig å være bevisst på hva en har sånn at man bevisst kan bruke det og gjøre en forskjell der vi er!

Hvis vi tenker at Narnia er den "usynlige og åndelige verden" kan vi se det sånn at vi er STORE og VIKTIGE der. Vi har kontakt med Aslan som representerer Gud og vi er kronet sønn og datter. Når Lucy, Edmund, Susan og Peter drar tilbake til England er de "helt vanlige" skoleelever. De er på skolen, har kanskje en hobby de holder på med, er sammen med venner, spiser middag...er rett og slett vanlige mennesker på jorden. Likevel ER de sønner og døtre av Gud. Det har fått meg til å tenke hvor utrolig viktig det er å vite, leve etter og være bevisst på hvor en hører til! Når Lucy, Edmund, Susan og Peter lever det hverdagslige livene sine med fokus på at de tilhører noe større tror jeg også at de handler med et annet fokus! Vi er kaldt til å leve for noe mer enn bare oss selv, så la oss å ha i sinn hvor og hvem vi tilhører og la oss tjene Gud med alt det vi er og har.

"En gang sønn og datter i Guds Rike, for alltid sønn og datter"!