Rise and Shine

Jeg kjenner det er noe som tar tak i meg. Jeg kjenner det er noe som rører ved meg. Jeg kjenner en dyp lengsel etter noe mer...

Denne sisten tiden har jeg tenkt mye på hvordan Jesus kommer til uttrykk i livene våre. Det er mye som kan oppta oppmerksomheten, fokuset, tankene og følelsene våre. Alt og alle vil ha din og min oppmerksomhet. Alt og alle vil ha en del av deg og meg. Det er ikke mangel på ting man kan engasjere seg i, hobbyer man kan drive med, forrventinger fra samfunnet eller faser i livet som krever mer eller mindre enn forventet. Det er så fort gjort å la alt kjas og mas ta over for det som virkelig gjelder.

Når jeg leser i Bibelen ser jeg mer og mer hvor tydelig og klar Jesus er. Han er rett og slett ganske radikal! Hadde Jesus gått forbi nabolaget mitt denne formiddagen hadde jeg nok lagt merke til det med en gang.

Man kan nøye seg med det man har, godta det komfortable og gå for det middelmådige. Likevel tror jeg Gud har kaldt oss til MER enn det! Livet handler så mye mer enn bare meg og mitt, hvordan jeg kan få mest mulig ut av studielivet, hvordan jeg kan få den beste jobben, at jeg "passer inn" i sammfunnets forventinger og krav... Det å kjempe for seg selv er hardt i lengden, men det å kjempe for JESUS er det vi lever for! Det å leve for Jesus 100% med alt det vi er og har er sterke ord dermed tror jeg at det må komme til uttrykk i måten vi lever på hver dag.
Jeg opplever sterkt at det er tid for å reise seg, tid for å uttrykke Jesus i alt det vi gjør og er...la Jesus bli stor i livene vår for Han ER stor.

"For det er i Ham vi lever, beveger oss og er til..."
-Apg 17,28

Hvor er min trygghet?

Har jeg opplevd mobbing? Ja.
Har jeg opplevd skuffelser? Ja.
Har jeg opplevd kjærlighetssorg? Ja.
Har jeg opplevd å ikke blitt sett? Ja.
Har jeg opplevd å ikke strekke til/ikke være god nok? Ja.
Har jeg opplevd å blitt sammenlignet med andre? Ja.
Har jeg opplevd å blitt avvist? Ja.
Har jeg opplevd sykdom? Ja.
Har jeg opplevd en tung oppvekst? Ja.
Har jeg opplevd å måtte stå alene i vanskelige tider? Ja.
Har jeg opplevd familieproblemer på nært hold? Ja.
Har jeg opplevd usikkerhet i livet? Ja.
Har jeg opplevd ustabilitet i livet? Ja.
Har jeg opplevd økonomiske vansker? Ja.
Har jeg hatt problemer med mitt selvbildet? Ja.
Har jeg opplevd å bruke mye krefter&energi på noe/noen over lengere tid som plutselig brått raser sammen? Ja.
...

Livet er reelt. Man kjenner og føler på det hver dag. Livet møter oss med sine gode og onde dager. Livet kan by på ubesvarte spørsmål, hendelser man aldri kunne tenkte seg, skuffelser...men livet kan også by på latter&glede, dype vennskap, fred&kjærlighet, overraskelser, gode følelser... Livet er reelt.

Det er så lett for å tenkte at hvis man bare har "alt på plass", når man er i en god periode/fase i livet og alt kan virke "perfekt" kan man sette sin trygghet i det. For min del har dette vært tilfelle. Men når alt dette raser sammen sitter man igjen med ingenting og det er hardt. Man kan ha flere stormer rundt seg men hvis tryggheten er Gud er det likevel bedre enn å "ha alt på plass" og ha sin trygghet i det.
 I det siste har det virkelig gått opp for meg hvor dyp Guds kjærlighet er. Uansett hva jeg har gjort eller hva som har blitt gjort mot meg forandrer det ikke på Hans kjærlighet til meg. Han er mitt skjold, min del, min styrke, min forløser, min tilflukt og min sterke festning! Hadde livet med Gud vært basert på følelser hadde jeg ligget dårlig ann. Jeg og deg kan velge og tro det, velge å anvende det i hverdagen vår.

"La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden."
Kol 2,2