Rise and Shine

Jeg kjenner det er noe som tar tak i meg. Jeg kjenner det er noe som rører ved meg. Jeg kjenner en dyp lengsel etter noe mer...

Denne sisten tiden har jeg tenkt mye på hvordan Jesus kommer til uttrykk i livene våre. Det er mye som kan oppta oppmerksomheten, fokuset, tankene og følelsene våre. Alt og alle vil ha din og min oppmerksomhet. Alt og alle vil ha en del av deg og meg. Det er ikke mangel på ting man kan engasjere seg i, hobbyer man kan drive med, forrventinger fra samfunnet eller faser i livet som krever mer eller mindre enn forventet. Det er så fort gjort å la alt kjas og mas ta over for det som virkelig gjelder.

Når jeg leser i Bibelen ser jeg mer og mer hvor tydelig og klar Jesus er. Han er rett og slett ganske radikal! Hadde Jesus gått forbi nabolaget mitt denne formiddagen hadde jeg nok lagt merke til det med en gang.

Man kan nøye seg med det man har, godta det komfortable og gå for det middelmådige. Likevel tror jeg Gud har kaldt oss til MER enn det! Livet handler så mye mer enn bare meg og mitt, hvordan jeg kan få mest mulig ut av studielivet, hvordan jeg kan få den beste jobben, at jeg "passer inn" i sammfunnets forventinger og krav... Det å kjempe for seg selv er hardt i lengden, men det å kjempe for JESUS er det vi lever for! Det å leve for Jesus 100% med alt det vi er og har er sterke ord dermed tror jeg at det må komme til uttrykk i måten vi lever på hver dag.
Jeg opplever sterkt at det er tid for å reise seg, tid for å uttrykke Jesus i alt det vi gjør og er...la Jesus bli stor i livene vår for Han ER stor.

"For det er i Ham vi lever, beveger oss og er til..."
-Apg 17,28

Hvor er min trygghet?

Har jeg opplevd mobbing? Ja.
Har jeg opplevd skuffelser? Ja.
Har jeg opplevd kjærlighetssorg? Ja.
Har jeg opplevd å ikke blitt sett? Ja.
Har jeg opplevd å ikke strekke til/ikke være god nok? Ja.
Har jeg opplevd å blitt sammenlignet med andre? Ja.
Har jeg opplevd å blitt avvist? Ja.
Har jeg opplevd sykdom? Ja.
Har jeg opplevd en tung oppvekst? Ja.
Har jeg opplevd å måtte stå alene i vanskelige tider? Ja.
Har jeg opplevd familieproblemer på nært hold? Ja.
Har jeg opplevd usikkerhet i livet? Ja.
Har jeg opplevd ustabilitet i livet? Ja.
Har jeg opplevd økonomiske vansker? Ja.
Har jeg hatt problemer med mitt selvbildet? Ja.
Har jeg opplevd å bruke mye krefter&energi på noe/noen over lengere tid som plutselig brått raser sammen? Ja.
...

Livet er reelt. Man kjenner og føler på det hver dag. Livet møter oss med sine gode og onde dager. Livet kan by på ubesvarte spørsmål, hendelser man aldri kunne tenkte seg, skuffelser...men livet kan også by på latter&glede, dype vennskap, fred&kjærlighet, overraskelser, gode følelser... Livet er reelt.

Det er så lett for å tenkte at hvis man bare har "alt på plass", når man er i en god periode/fase i livet og alt kan virke "perfekt" kan man sette sin trygghet i det. For min del har dette vært tilfelle. Men når alt dette raser sammen sitter man igjen med ingenting og det er hardt. Man kan ha flere stormer rundt seg men hvis tryggheten er Gud er det likevel bedre enn å "ha alt på plass" og ha sin trygghet i det.
 I det siste har det virkelig gått opp for meg hvor dyp Guds kjærlighet er. Uansett hva jeg har gjort eller hva som har blitt gjort mot meg forandrer det ikke på Hans kjærlighet til meg. Han er mitt skjold, min del, min styrke, min forløser, min tilflukt og min sterke festning! Hadde livet med Gud vært basert på følelser hadde jeg ligget dårlig ann. Jeg og deg kan velge og tro det, velge å anvende det i hverdagen vår.

"La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden."
Kol 2,2

Gode ting er nå og gode ting vil komme

Siden januar/februar har Gud talt til meg gjennom Salme 23 på en sterk måte. Jeg kjente virkelig en forventing, glede til hva som skulle komme. Men midt opp i dette skjedde det en del utfordrende ting som gjord at jeg måtte gå gjennom en hel prosess. Likevel holdt jeg fast på: "Surely your goodness and unfailing love will pursue me all the days of my life, and I will live in the house of the Lord forever." Salme 23, 6.

Nå, et halvt år senere, kan jeg ikke annet enn å si at Guds sterke kjærlighet, trofasthet og godhet har holdt meg oppe på en overnaturlig måte. I de hardeste tidene proklamerte jeg at Gud hadde talt til meg om gode, spennende ting framover og at Hans godhet og nåde skulle være med meg. Igjen og igjen fikk jeg erfare at Gud holder ord og tar ikke tilbake det Han har sagt. Hans løfter står stødig og vi kan med frimodighet anvende dem helt konkret i livene våre. De siste månedene har jeg opplevede så mye godt at nå mens jeg skriver dette renner tårene på skinnnet mitt. Gud er gjenreisnings Gud!

Med hånden på hjerte vil jeg si at jeg kjenner en Gud som overgår alt. Det å investere helt mitt liv i Han er den beste investeringen jeg noen gang har gjort! Gode ting er nå og gode ting vil komme.

"Jump out and find out"

I det siste har det vært mye vind her i Bergen. Jeg både ser og kjenner den. Den berører både smått og stort. Det har fått meg til å tenke på Guds Ånd som ikke "fysisk sett" er synlig, men likevel er berøringen synlig og den kan være på mange forskjellige måter.

Gud er i bevegelse. Gud er nær, alltid nær. Hans Ånd er over alle ting. Det er til tider ubegripelig hvor sterk Hans Ånd er men jeg tenker at jeg vil være DER det blåser :) Man kan tenke at det kan være skummelt å være i nærheten av sterk vind med tanke på hva som kan skje. Når det gjelder Guds Ånd og Guds kraft er det så mye mer jeg ønsker å opppleve, så mye mer jeg ønsker å erfare.  I Efeserne 6, 10 står det: "For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft!"

Let´s jump out and find out!

Selvbeherskelse er en god ting!

De siste ukene har jeg studert Romerne 8 og litt Åndens frukter i Galaterne 5. Man snakker ofte om kjærlighet, glede, fred, trofasther, godhet... men hva med selvbeherskelse? Det er noe jeg har tenkt en del på og tror det er vitkig å snakke om.

Romerne 8 er så utrolig radikal på å enten leve i kjødet eller leve i Ånden. Enten velger man liv eller så velger man død. Det burde ikke være vanskelig å velge eller? Alle og alt vil ha din og min oppmerksomhet. Alle og alt vil ha en del av deg og meg. Det er ikke mangel på ting man kan engasjere seg i, bruke tid&krefter på, fordype seg i, gi alt for. Spørsmålet er da: gir det liv eller gir det død? Er man ikke bevisst på hvordan man lever, bruker tiden sin og kreftene sine kan man lett bare følge strømmen. Dermed er selvbeherskelse helt nødvendig!
Jeg har sjekket flere engelske bibeloversettelser når det kommer til ordet selvbeherskelse. Det som oftest kommer fram er: "self-control". Jeg tror det er fullt mulig å kontrollere små ting i hverdagen som kan ta vekk fokuset fra Gud. Er man den type som meg som er veldig glad i kose seg, spise god mat, ofte lyst på noe godt i hverdagen, kjøper flere typer lackerol bare fordi en har lyst på... Eller kanskje er du den typen som ikke kan noe annet enn å trene, eller kjøpe nye klær hver gang det er salg? Vel, ingenting av dette er synd i seg selv. Men hvis dette tar over for iveren for Jesus, fokuset på Jesus; at det tilfredstiller mer en Jesus så tror jeg at man har gått over grensen. Først takk Gud for nåde og takk Gud for at det er mulig å kontrollere seg. Man kan beherske seg selv sånn at ting (eller hva det nå enn måtte være) ikke tar kontrollen over oss men at vi tar kontroll over det!

"For der din skatt er, vil også ditt hjerte være." Matt 6, 21

Alltid, overalt, uansett

For noen år tilbake var dette temaet for Nyttårsfestivalen. I det siste har det kommet tilbake og jeg har tenkt en del over hva som ligger bak ordene. Det kan jo selfølgelig brukes på mange ting men jeg tenker først og fremst: Jesus ER. Jesus ER alltid, overalt, uansett. Jesus ER overalt, uansett, alltid. Jesus ER uansett, alltid, overalt. 

Av og til kan det virke som en lang prosess, en rekke med "ting man må gjøre" for å være sammen med Jesus, for å være i Hans nævær. Ja, man må være pågående og ta seg tid til å virkelig bruke tid til å søke Gud og tilbe Ham. Men nå snakker jeg mer om det hverdagslige; den travle hverdagen som lett kan spise oss opp. Det er fullt mulig å la Jesus være en del av alt det vi gjør bare ved å sette fokuset litt annerledes. Til tider har jeg kjent det som utfordrende for man kjenner på at man må "gjøre" så mye for at Gud skal tale, være nær, berøre... Men Gud ER nær! I morges når jeg våknet så var Gud nær før jeg i det hele tatt sa et eneste ord. Bare ved å smile kunne jeg kjenne at Gud var nær nettopp fordi Han er alltid, overalt, uansett.

David sier det så bra: "Herre, du ransaker meg og kjenner  meg. Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt. Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. "

Salme 139, 1-5

Med dette vet jeg at når jeg skal på trening senere i dag kan Gud tale til meg og kanskje jeg kan være til velsignelse for noen der. Men dette vet jeg at når jeg kommer hjem til leiligheten så kan jeg være en god venn for Ingrid. Med dette vet jeg at når jeg skal på jobb i morgen så er Gud med meg og i meg, jeg kan være til velsignelse for mine kunder og arbeidskollegaer. Den ene innstillingen og fokuset om at Jesus er nær alltid, overalt, uansett tror jeg kan hjelpe meg i være meg selv og samtidig være fullt av Jesus hvorhen jeg går, hvorhen jeg er.

Liv i overflod!

For snart 4 uker siden kjøpte jeg noen roser på Kiwi. Fascinerende nok er de fortsatt i live! (dog ikke like spreke som første dag men heller ikke vissne). Det fikk meg til å se litt perspektiv i ting og opplevde Gud talte til meg gjennom disse rosene. Som nevnt er det helt vanlige roser kjøpt på en helt vanlig matbutikk. Normalt sett holder sånne roser seg maks en uke, men disse har holdt seg i snart 4! Jeg kan ikke annet enn å se at disse rosene er rent profetiske. 

Det er noe mer enn "det normale" som holder oss i live. Vi kan egentlig sammenligne oss med disse rosene. Vi er jo helt vanlige mennesker og bor i en helt vanlig by Bergen. Likevel er det noe større enn oss selv om holder oss i livet, nemlig JESUS. Han er den som har skapt oss, Han er den som kjenner oss bedre enn noen andre, Han er den som gir oss livet hver enesete dag. Han ER veien, sannheten og livet!

"Jeg er kommet for å at de skal ha liv og ha overflod."

Joh, 10, 10b

"En gang sønn og datter i Guds Rike, for alltid sønn og datter"!

Den ene scenen i Narnia hvor Lucy, Edmund, Susan og Peter blir kronet ble veldig sterk for meg. De får utdelt forskjellige gaver som de skal bruke for å beskytte seg selv og velsigne folk de møter på sin vei. I det Aslan kroner dem sier han: "Once King and Queen in Narnia, always King and Queen". Jeg kunne ikke annet annet enn å se parallellen mellom oss og Guds Rike. For det første er vi skapt på hver vår måte og har fått forskjellige gaver som vi er gode på og kan utvikle. Det er viktig å være bevisst på hva en har sånn at man bevisst kan bruke det og gjøre en forskjell der vi er!

Hvis vi tenker at Narnia er den "usynlige og åndelige verden" kan vi se det sånn at vi er STORE og VIKTIGE der. Vi har kontakt med Aslan som representerer Gud og vi er kronet sønn og datter. Når Lucy, Edmund, Susan og Peter drar tilbake til England er de "helt vanlige" skoleelever. De er på skolen, har kanskje en hobby de holder på med, er sammen med venner, spiser middag...er rett og slett vanlige mennesker på jorden. Likevel ER de sønner og døtre av Gud. Det har fått meg til å tenke hvor utrolig viktig det er å vite, leve etter og være bevisst på hvor en hører til! Når Lucy, Edmund, Susan og Peter lever det hverdagslige livene sine med fokus på at de tilhører noe større tror jeg også at de handler med et annet fokus! Vi er kaldt til å leve for noe mer enn bare oss selv, så la oss å ha i sinn hvor og hvem vi tilhører og la oss tjene Gud med alt det vi er og har.

"En gang sønn og datter i Guds Rike, for alltid sønn og datter"!

"Ung og dum", nei takk!

  Du har sikkert hørt uttrykket: "Ung og dum" i en del sammenhenger. Den kan virke uskyldig og "snill" men jeg kjenner den provoserer meg litt! Desverre ser vi ofte at det kommer opp nyheter om ungdommer som gjør hærværk eller som tar dårlige valg.
  Jeg har møtt flere som har sagt til meg: "På den tiden var jeg bare ung og dum. På den tiden visste jeg ikke hva jeg gjord, jeg var vel ung og dum". Det gjør noe med meg hver gang jeg hører det. Det er nemlig oss ungdommer, studenter og unge voksne som er framtiden!

  Jeg tror nemlig det er fullt mulig å leve bevisst og målrettet. Selv om man er ung og mangler erfaringer på en del områder tror jeg det likevel er mulig å leve bevisst og målrettet. Våre store og små valg/handlinger i hverdagen kan ha stor innflytelse på våre venner, klassekamerater, medstudenter og arbeidskollegaer. Vi har muligheten til å bane vei og være vise i det vi gjør. Alt det vi gjør og sier har konsekvenser. La oss bryte denne "Ung og dum" kulturen og la oss være "Ung og vis"

"Gled deg, ungdom, mens du er ung, vær glad og fornøyd i livets vår! Gå på de veier som hjertet vil, følg det som lokker ditt øye! Men vi at Gud skal kreve deg til ansvar for alt det du har gjort. Få ergrelser bort fra ditt sinn, og hold det onde fra livet! For ungdomstiden, livets vår, svinner som en pust."
Fork 11,9-10

Ønske å være sammen med Jesus

Jeg kom borti en meget spennende artikkel: "Slik holder de sammen". Artikkelen hadde tatt fram 10 kjendis ektepar som fortsatt holder sammen og gav råd. Det var spesielt et ektepar som skilte seg ut i forhold til hvilken "råd" de delte: Rita Wilson og Tom Hanks (for en skuespiller!!). Det var en setning som satt skikkelig spor i meg:
"Dessuten har vi lyst til å være gift med hverandre" -Rita Wilson

Etter å ha lest den setningen flere ganger var det akkurat som om Gud talte til meg gjennom det. Dette ekteparet har holdt sammen i over 23 år og sier at en av grunnene til at de har holdt sammen er "å ha lyst" til å være gift med hverandre. Det fikk meg til å få litt perspektiv på ting. Hvor sterk er min "lyst" i Herren? Hvor mye ønsker jeg å være sammen med Jesus? Hvor mye av min tid/krefter/energi/ressurser/oppmerksomhet går til Jesus? Den sterkeste relasjonen av alle relasjoner vi har bør først og fremst være vårt forhold til vår Gud og Far!

"Lyst " kan også bety: drift, lengsel, sterkt ønske, trang... Det å ha sin lengsel i, trang til, sterkt ønske om å være sammen med Jesus er bare helt sentralt og livsviktig! Uansett hvor travle vi kan bli, og det blir vi ofte, er det likevel ingenting som burde ta over for vårt personlig forhold til Jesus. Jo mer vi ser av Jesus, jo mer elsker vi Ham og jo mer ønsker vi å være sammen med Ham.

"Ha din lyst og glede i Herren, så gir han deg det ditt hjerte ønsker!"
Salme 37,4

Stå sammen!

Det er alltid like spennende når Gud taler, spesielt når man helst vil sove. Det begynte med at jeg så får meg en fotballkamp. De fleste av oss har en eller annen gang sett en fotballkamp og vet hva det går ut på. Målet med kampen er å vinne og å få flest mål samtidig som det er spill. Når man tar sjanser, satser og er i bevegelse er det allerede mye mer spennende å se på!

Med det samme tenkte jeg på hvor utrolig viktig det er å være på offensiven. Jeg drømmer og ser for meg en generasjon som ikke lar seg tråkke på! Det er både "trygt" og "enkelt" å være på defensiven. Man passer på sitt eget mål, sine egne trygge rammer sånn at ingen andre eller noe kommer å rører det. Likevel blir det ikke noe spill, ingen mål hvis man bare står i ro og passer på "sitt". Uten mål, spill, sjanser, spenninger, talkinger er det en kjedelig kamp og til tider ikke verdt å se på. Dermed er det så viktig å være på offensiven. Man må tørre å trenge gjennom det utrygge og det ukjente, fordi man har det "usynlige"  for øye. Man vet hvor man skal og hva man driver med, man er målrettet!

Fotball er helt klart et lag spill og man er avhengig av de andre. Jeg syns det er ganske fascinerende hvor forskjell det kan være på fotballag. Hvem man spiller sammen med har nesten alt å si! Som sagt så er fotball et lagspill og man gjør det sammen. Dermed er det utrolig viktig at man er trygge på hverandres styrker og kvaliteter. Alle spillere på samme lag har forskjellige roller men til sammen danner de en god kombinasjon. De jager alle sammen mot det samme mål selv om de kan gå gjennom forskjellige typer taklinger og veier. Når man vet hverandres rolle i en kamp vet man hvordan man skal gå gjennom de forskjellige fasene. Man hjelper hverandre framover for å nå det samme målet til slutt. Dette gikk sånn opp for meg hvor viktig det er å vite hvem man står sammen med! Gud har skapt oss med så mange forskjellige kvaliteter, gaver som vi skal bruke til Hans ære. Når vi først er klar over hverandres styrker og gaver kan vi hjelpe hverandre og støtte hverandre framover mot samme mål: JESUS.
Står man bare i ro og bare passer på at ikke noen røre målet vårt blir man til slutt passive og kan glømme hvorfor vi i det hele tatt er der. La oss heller være offensive kristne som tar sjanser, hopper i det ukjente og utrygge med det usynlige for øye! Offensive kristne som er trygg på hva Gud har gitt oss og andre for å bruke det ut maks!

Lev nå. Lev 100%

Hvor mange ganger har jeg ikke tenkt å utsette ting til jeg får "mer tid"?
Hvor mange ganger har jeg ikke tenkt: "Bare eksamen er ferdig", "Bare denne travle uken er over", "Når leiligheten er helt skinnende ren da kan jeg invitere folk på besøk", "Hadde jeg hatt mer tid kunne jeg kanskje besøkt venninen min"?

Man kan strebe etter å ha de kuleste vennene, en veltrent kropp, gode karakterer, flott jobb, mer penger og flott leilighet  men man kan ikke strebe etter mer tid. Vi har 24t i døgnet og det må vi forholde oss til. Gud har kalt oss til å "legge jorden under oss og råde over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden". Jeg tror også vi kan råde og styre over tiden vår. Tiden er verdifull og hvordan man forvalter den kan ha ganske så store konsekvenser. Det er ingen hemmelighet at hverdagen er travel, men det er heller ingen hemmeliget at man har frihet til å ta valg hver eneste dag. I 5Mos v19 står det:
"Jeg tar himmelen og jorden til vitne mot dere. Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen. Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt!".  Dette verset har vært meget tankevekkende og utfordrende for min del. Valgene man tar bringer enten liv eller død, enkelt og greit. Men er det så enkelt i praksis? Hva vil dette si for hverdagen vår? Jeg tror det har mye å si om holdningen vi har til uventet situasjoner som dukker opp, måten vi snakker om situasjoner/utfordringer på, hvilken "kamper" man velger å ta, hvor våre krefter og energi går til... Man kan snakke seg til "liv" eller "død". Tar vi valg som gir liv, gir det liv til de som er rundt oss. Tar vi valg som gir død, kan det ødelegge for de som er rundt oss.

"Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg." Joh 14,6
Jesus er veien. For å gå på en vei må man gjøre noe aktivt. Det å følge Jesus er en aktiv handling.
Jesus er sannheten. Når man går på den samme veien som Jesus forstår man mer og mer, man ser sannheten og den setter oss FRI.
Jesus er livet. La oss først og fremst strebe etter Guds hjerte, strebe etter det som virkelig gir LIV! Skal man holde seg i livet må man aktivt jage etter Jesus, hver dag legge ned sitt eget liv og se på Jesus.

La oss gripe Jesus, gripe livet, gripe mulighetene! Det kan ofte være at ikke akkurat følelsene eller omstendigheter gir en "lyst" til det. Men tar man dette valget hver dag velsigner Gud rikelig tilbake og vi holder oss i liv. La oss leve nå der vi er 100% med det vi har. La oss ikke holde noe tilbake!

Time is too precious to be wasted

En lørdagsmorgen lå jeg helt utkjørt på sofaen etter en lang og krevende uke på jobb.  Jeg kunne sikkert ha sovnet og kjente at motivasjonen til å gjøre noe som helst  var på null. Som jeg ofte gjør, tok jeg fram Bibelen for å lese.  Når jeg hadde kommet et lite stykke i lesingen måtte jeg nesten le litt når jeg kom til verset:  ”Elsk ikke søvn, for at du ikke skal bli fattig. Lukk dine øyne opp, så får du brød nok å ete.” Men etter en liten stund begynte dette verset å gi meg masse tanker og Gud viste meg nye ting.

Det er helt klart en overgang fra å være student til å begynne i arbeidslivet, det kan jeg skrive under på. Man har ikke lenger den samme friheten og fleksibiliteten. Man er bundet til jobben på en helt annen måte og kan ikke bare ”plutselig” ta seg fri. I tillegg er det også ganske krevende og utfordrende på en annen måte. For meg som er i 100% stilling er jeg mer på jobb enn hjemme i uken. I starten var dette en skremmende tanke for meg og det tok en stund før jeg klarte å innse at sånn var realiteten. Når jeg var student var jeg egentlig ganske lite på forelesninger og brukte mye av min fritid på arbeid i menigheten. Nå som jeg er i jobb, er både friheten og fleksibiliteten til å ”styre” tiden sånn som passer en nesten ikke til stede. Man er ganske sliten etter bare en dag på jobb , og når fredagen kommer blir det ofte sånn at helgen blir til å slappe av og hente inn krefter til neste arbeidsuke. 

Når jeg leste dette verset i  Ordspråkene fikk det meg virkelig til å se på hva jeg bruker tiden min på og hvordan jeg prioriterer den.  Tiden går, uansett om man vil eller ikke. Til tider flyr den så fort at man knapt klarer å henge seg på og det er skremmende!  Likevel har Gud skapt oss til å råde: ” Da sa Gud:  La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden.” 1Mos 26.  Det kan oppleves som om det eneste man bruker tiden på er jobb, slappe av, trening,  jobb, slappe av og trening …rett og slett en kjedelig og skremmende sirkel. Denne sirkelen er lett for å falle i og har til tider vært der selv. Så for det første måtte jeg lære meg å ikke ha dårlig samvittighet for å være ”så” mye på jobb, heller ikke ha dårlig samvittighet for å slappe av! Jeg måtte endre min måte å tenke/se ting på og la Gud vise meg nye måter å leve mitt hverdagsliv på. Et hverdagsliv fullt med krefter og overskudd, nye innpulser og opplevelser, fokus og planlegging av min bruk av tid-liv i overflod! Som det står i 1.Mos er vi skapt til å råde og det tror jeg også kan gjelde på mange områder i livene våre. Vi har fått en fri vilje og da er det fullt mulig å velge å ta kontroll over tiden! Tiden er alt for verdifull til å bli sløset bort så la oss styre tiden vår sånn at den ikke spiser oss opp! 

"Lukk dine øyne opp, så får du brød nok å ete.” Uansett hvor travelt man har det, uansett hvor mye man skal få gjort, uansett om man føler eller ikke føler for det,  kommer det ganske klart fram i dette verset at man skal være "våken". Siden det er Gud som forsørger og som er kilden til alt liv betyr dette helt klart at vi må la Gud få rikelig av vår tid. Jeg kjenner en skikkelig lengsel og tørst etter å være "våken" på alle områder i livet mitt. Det vil si at mitt fokus, tanker, mål og drømmer er i samsvar med Gud. Jeg ønsker ikke å bli fattig men vil heller ha nok brød å ete. Med andre ord ønsker jeg å være rik på alt som har med Jesus å gjøre-mer lik Ham! Gud velsigner rikelig på alle måter når man ser på Ham først i alle ting. Gud har en uendelig kilde med godsaker som vi fritt fram kan ha tilgang til. Men for å få tilgang til dette må vi være våkne og bruke tid sammen med Ham, daglig.