Slutten er bare begynnelsen!

"Successfull people are usually people who have failed. Then failed again. Then failed some more. And then some more. But they kept going..." - Stephen Miller

Når Gud er for oss, hvem kan da være imot oss? Vi er ustoppelige fordi vi kjenner Jesus som seierherre. Ingenting kan stå seg imot den allmektige Gud!

Hva med de gangene vi opplever vi ikke strekker til, ikke grep den "ferdiglagte gjerningen", sa noe vi angret på eller gjorde noe vi ikke var like stolte av? Er det noe som vi kristne kan oppleve, eller lever vi et glansfullt liv?

Kan vi oppleve nederlag?

David opplevde både å være nedtrykt i sin ånd ("Min sjel er nedtrykt i støvet, hold meg i live etter ditt ord" Salme 119,25), en knust sjel ("Min sjel er knust, så jeg lengter etter dine lover til enhver tid." Salme 119,20), og sorg ("Min sjel gråter av sorg, reis meg opp etter ditt ord." Salme 119,28).

Dette er reelle opplevelser man kan erfare og kjenne på i livet. Likevel var David veldig klar på at fokuset hans ikke på noen måte hadde endret seg. Midt i sin svakhet og elendighet var han veldig klar på at Gud var hans redning, hans utvei, hans alt: "Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord" (Salme 119,114), "Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger, for ved dem har du holdt meg i live" (Salme 119, 93).

Selv i sine reelle følelser, opplevelser og nederlag hadde David blikket sitt festet på Jesus. Han visste at selv i tøffe tider var han like elsket av Jesus, like viktig for Hans rike, like unik og like salvet.

Fra nederlag til seier

Det er tøft å innse at man har hatt et nederlag. Men det er enda tøffere å legge det bak seg og starte med blanke ark!

Et nederlag byr alltid på en ny seier. En slutt byr alltid på en ny begynnelse. Uansett hva som kommer vår vei kan vi bestemme oss for å ikke slippe taket, ikke gi opp. Uansett hva vi måtte oppleve og erfare i livet, kan vi bestemme oss for at det ikke skal ta fokuset vårt vekk fra Gud.

"Ikke så at jeg alt har nådd dette er allerede er fullkommen. Men jeg jager etter det for å kunne gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus."  (Fil 3,12)

Søtere enn søtt

Se for deg at du har noe av det beste du vet foran deg, du smaker på det og nyter hvert minutt. Når det går tomt er det noe i deg som sier at du vil ha mer. Du vet hvordan det smaker og kan på en måte ikke få nok av det.
Jeg har en svakhet for mørk sjokolade. Du ser kanskje får deg den vanlige Freia 70% mørke sjokoladen og tenker "så kjedelig smak"! Men det finnes faktisk ganske mange forskjellige sorter, med all mulige varianter! Dette egentlig for å forklare parallellen med å erfare Jesus.
De to siste månedene har det nesten vært som å jobbe på en sjokoladefabrikk. Jeg har fått erfare Jesus på overnaturlige måter men også via mennesker, Hans Ord, i tilbedelse og bønn. Dette har skapt i meg en enda større lengsel etter mer.

"Herren er nær hos alle dem som kaller på ham" (Salme 135,18a). Gud har gjort det enkelt for oss, hva gjør jeg med det? Jeg har også en forkjærlighet å gå turer i fjellet. Siste gang jeg var på tur, opplevde jeg Guds kjærlighet så sterkt at jeg ikke klarte å la være å smile og le på veien hjem igjen. På den turen minnet Gud meg om en fantastisk sang som går sånn:

"Your love is amazing. Steady and unchanging. Your love is a mountain, firm beneath my feet. Your love is a mystery, how You gently lift me. When I am surrounded, your love carries me.

Hallelujah, Hallelujah, Hallelujah. Your love makes me sing. Hallelujah, Hallelujah, Hallelujah. Your love makes me sing.

Your love is surprising, I can feel it rising. All the joy that's growing deep inside of me. Everytime I see you, all your goodness shines through. And I can feel this God song, rising up in me."

Lysere enn lyset

 For 2 uker siden hadde vi noen fantastiske fine høstdager her i Bergen. Jeg benyttet annledningen til å ta meg en tur på Fløyen. Når jeg hadde kommet meg opp på toppen, satt jeg meg på en benk og nøt de varme og siste solstrålene. Det slo meg hvor overraskende varmt og godt det var å bare sitte og få. Da jeg var kommet ned igjen og inn i leiligheten, var stuen både kald og mørk. Både fordi solen ikke skinte inn mot stuen, men også for temperaturen var ganske annerledes. Det slo meg at jeg kunne faktisk ha sittet inne i min kalde stue og prøvd å fått varme og lys på egenhånd, eller å tatt steget ut døren og opplevd ekte varme og D-vitamin! Sånn kan det også være i kristenlivet vårt. Gud er alltid nær, i alle ting. Men av og til trenger vi å ta valg om å sette oss i en posisjon der vi kan få enda mer av Gud, oppleve Hans nærvær, kjenne at Han varmer og setter sitt lys over oss.  Som det står i Ordspråkene 16,15a: "I lyset av Kongens åsyn er det liv." I Hans lys ser vi lys, i Hans perspektiv, ser vi perspektiv. Det kan være tiltak å komme seg ut døren, men er det ikke fantastisk når man først og fremst har gjort det?

Oppussing

Bloggen min er under oppussing. Den kommer sterkere tilbake til sommeren!

Rise and Shine

Jeg kjenner det er noe som tar tak i meg. Jeg kjenner det er noe som rører ved meg. Jeg kjenner en dyp lengsel etter noe mer...

Denne sisten tiden har jeg tenkt mye på hvordan Jesus kommer til uttrykk i livene våre. Det er mye som kan oppta oppmerksomheten, fokuset, tankene og følelsene våre. Alt og alle vil ha din og min oppmerksomhet. Alt og alle vil ha en del av deg og meg. Det er ikke mangel på ting man kan engasjere seg i, hobbyer man kan drive med, forrventinger fra samfunnet eller faser i livet som krever mer eller mindre enn forventet. Det er så fort gjort å la alt kjas og mas ta over for det som virkelig gjelder.

Når jeg leser i Bibelen ser jeg mer og mer hvor tydelig og klar Jesus er. Han er rett og slett ganske radikal! Hadde Jesus gått forbi nabolaget mitt denne formiddagen hadde jeg nok lagt merke til det med en gang.

Man kan nøye seg med det man har, godta det komfortable og gå for det middelmådige. Likevel tror jeg Gud har kaldt oss til MER enn det! Livet handler så mye mer enn bare meg og mitt, hvordan jeg kan få mest mulig ut av studielivet, hvordan jeg kan få den beste jobben, at jeg "passer inn" i sammfunnets forventinger og krav... Det å kjempe for seg selv er hardt i lengden, men det å kjempe for JESUS er det vi lever for! Det å leve for Jesus 100% med alt det vi er og har er sterke ord dermed tror jeg at det må komme til uttrykk i måten vi lever på hver dag.
Jeg opplever sterkt at det er tid for å reise seg, tid for å uttrykke Jesus i alt det vi gjør og er...la Jesus bli stor i livene vår for Han ER stor.

"For det er i Ham vi lever, beveger oss og er til..."
-Apg 17,28

Hvor er min trygghet?

Har jeg opplevd mobbing? Ja.
Har jeg opplevd skuffelser? Ja.
Har jeg opplevd kjærlighetssorg? Ja.
Har jeg opplevd å ikke blitt sett? Ja.
Har jeg opplevd å ikke strekke til/ikke være god nok? Ja.
Har jeg opplevd å blitt sammenlignet med andre? Ja.
Har jeg opplevd å blitt avvist? Ja.
Har jeg opplevd sykdom? Ja.
Har jeg opplevd en tung oppvekst? Ja.
Har jeg opplevd å måtte stå alene i vanskelige tider? Ja.
Har jeg opplevd familieproblemer på nært hold? Ja.
Har jeg opplevd usikkerhet i livet? Ja.
Har jeg opplevd ustabilitet i livet? Ja.
Har jeg opplevd økonomiske vansker? Ja.
Har jeg hatt problemer med mitt selvbildet? Ja.
Har jeg opplevd å bruke mye krefter&energi på noe/noen over lengere tid som plutselig brått raser sammen? Ja.
...

Livet er reelt. Man kjenner og føler på det hver dag. Livet møter oss med sine gode og onde dager. Livet kan by på ubesvarte spørsmål, hendelser man aldri kunne tenkte seg, skuffelser...men livet kan også by på latter&glede, dype vennskap, fred&kjærlighet, overraskelser, gode følelser... Livet er reelt.

Det er så lett for å tenkte at hvis man bare har "alt på plass", når man er i en god periode/fase i livet og alt kan virke "perfekt" kan man sette sin trygghet i det. For min del har dette vært tilfelle. Men når alt dette raser sammen sitter man igjen med ingenting og det er hardt. Man kan ha flere stormer rundt seg men hvis tryggheten er Gud er det likevel bedre enn å "ha alt på plass" og ha sin trygghet i det.
 I det siste har det virkelig gått opp for meg hvor dyp Guds kjærlighet er. Uansett hva jeg har gjort eller hva som har blitt gjort mot meg forandrer det ikke på Hans kjærlighet til meg. Han er mitt skjold, min del, min styrke, min forløser, min tilflukt og min sterke festning! Hadde livet med Gud vært basert på følelser hadde jeg ligget dårlig ann. Jeg og deg kan velge og tro det, velge å anvende det i hverdagen vår.

"La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden."
Kol 2,2

Gode ting er nå og gode ting vil komme

Siden januar/februar har Gud talt til meg gjennom Salme 23 på en sterk måte. Jeg kjente virkelig en forventing, glede til hva som skulle komme. Men midt opp i dette skjedde det en del utfordrende ting som gjord at jeg måtte gå gjennom en hel prosess. Likevel holdt jeg fast på: "Surely your goodness and unfailing love will pursue me all the days of my life, and I will live in the house of the Lord forever." Salme 23, 6.

Nå, et halvt år senere, kan jeg ikke annet enn å si at Guds sterke kjærlighet, trofasthet og godhet har holdt meg oppe på en overnaturlig måte. I de hardeste tidene proklamerte jeg at Gud hadde talt til meg om gode, spennende ting framover og at Hans godhet og nåde skulle være med meg. Igjen og igjen fikk jeg erfare at Gud holder ord og tar ikke tilbake det Han har sagt. Hans løfter står stødig og vi kan med frimodighet anvende dem helt konkret i livene våre. De siste månedene har jeg opplevede så mye godt at nå mens jeg skriver dette renner tårene på skinnnet mitt. Gud er gjenreisnings Gud!

Med hånden på hjerte vil jeg si at jeg kjenner en Gud som overgår alt. Det å investere helt mitt liv i Han er den beste investeringen jeg noen gang har gjort! Gode ting er nå og gode ting vil komme.