For 2 uker siden hadde vi noen fantastiske fine høstdager her i Bergen. Jeg benyttet annledningen til å ta meg en tur på Fløyen. Når jeg hadde kommet meg opp på toppen, satt jeg meg på en benk og nøt de varme og siste solstrålene. Det slo meg hvor overraskende varmt og godt det var å bare sitte og få. Da jeg var kommet ned igjen og inn i leiligheten, var stuen både kald og mørk. Både fordi solen ikke skinte inn mot stuen, men også for temperaturen var ganske annerledes. Det slo meg at jeg kunne faktisk ha sittet inne i min kalde stue og prøvd å fått varme og lys på egenhånd, eller å tatt steget ut døren og opplevd ekte varme og D-vitamin! Sånn kan det også være i kristenlivet vårt. Gud er alltid nær, i alle ting. Men av og til trenger vi å ta valg om å sette oss i en posisjon der vi kan få enda mer av Gud, oppleve Hans nærvær, kjenne at Han varmer og setter sitt lys over oss. Som det står i Ordspråkene 16,15a: "I lyset av Kongens åsyn er det liv." I Hans lys ser vi lys, i Hans perspektiv, ser vi perspektiv. Det kan være tiltak å komme seg ut døren, men er det ikke fantastisk når man først og fremst har gjort det?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar