Slutten er bare begynnelsen!

"Successfull people are usually people who have failed. Then failed again. Then failed some more. And then some more. But they kept going..." - Stephen Miller

Når Gud er for oss, hvem kan da være imot oss? Vi er ustoppelige fordi vi kjenner Jesus som seierherre. Ingenting kan stå seg imot den allmektige Gud!

Hva med de gangene vi opplever vi ikke strekker til, ikke grep den "ferdiglagte gjerningen", sa noe vi angret på eller gjorde noe vi ikke var like stolte av? Er det noe som vi kristne kan oppleve, eller lever vi et glansfullt liv?

Kan vi oppleve nederlag?

David opplevde både å være nedtrykt i sin ånd ("Min sjel er nedtrykt i støvet, hold meg i live etter ditt ord" Salme 119,25), en knust sjel ("Min sjel er knust, så jeg lengter etter dine lover til enhver tid." Salme 119,20), og sorg ("Min sjel gråter av sorg, reis meg opp etter ditt ord." Salme 119,28).

Dette er reelle opplevelser man kan erfare og kjenne på i livet. Likevel var David veldig klar på at fokuset hans ikke på noen måte hadde endret seg. Midt i sin svakhet og elendighet var han veldig klar på at Gud var hans redning, hans utvei, hans alt: "Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord" (Salme 119,114), "Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger, for ved dem har du holdt meg i live" (Salme 119, 93).

Selv i sine reelle følelser, opplevelser og nederlag hadde David blikket sitt festet på Jesus. Han visste at selv i tøffe tider var han like elsket av Jesus, like viktig for Hans rike, like unik og like salvet.

Fra nederlag til seier

Det er tøft å innse at man har hatt et nederlag. Men det er enda tøffere å legge det bak seg og starte med blanke ark!

Et nederlag byr alltid på en ny seier. En slutt byr alltid på en ny begynnelse. Uansett hva som kommer vår vei kan vi bestemme oss for å ikke slippe taket, ikke gi opp. Uansett hva vi måtte oppleve og erfare i livet, kan vi bestemme oss for at det ikke skal ta fokuset vårt vekk fra Gud.

"Ikke så at jeg alt har nådd dette er allerede er fullkommen. Men jeg jager etter det for å kunne gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus."  (Fil 3,12)

Søtere enn søtt

Se for deg at du har noe av det beste du vet foran deg, du smaker på det og nyter hvert minutt. Når det går tomt er det noe i deg som sier at du vil ha mer. Du vet hvordan det smaker og kan på en måte ikke få nok av det.
Jeg har en svakhet for mørk sjokolade. Du ser kanskje får deg den vanlige Freia 70% mørke sjokoladen og tenker "så kjedelig smak"! Men det finnes faktisk ganske mange forskjellige sorter, med all mulige varianter! Dette egentlig for å forklare parallellen med å erfare Jesus.
De to siste månedene har det nesten vært som å jobbe på en sjokoladefabrikk. Jeg har fått erfare Jesus på overnaturlige måter men også via mennesker, Hans Ord, i tilbedelse og bønn. Dette har skapt i meg en enda større lengsel etter mer.

"Herren er nær hos alle dem som kaller på ham" (Salme 135,18a). Gud har gjort det enkelt for oss, hva gjør jeg med det? Jeg har også en forkjærlighet å gå turer i fjellet. Siste gang jeg var på tur, opplevde jeg Guds kjærlighet så sterkt at jeg ikke klarte å la være å smile og le på veien hjem igjen. På den turen minnet Gud meg om en fantastisk sang som går sånn:

"Your love is amazing. Steady and unchanging. Your love is a mountain, firm beneath my feet. Your love is a mystery, how You gently lift me. When I am surrounded, your love carries me.

Hallelujah, Hallelujah, Hallelujah. Your love makes me sing. Hallelujah, Hallelujah, Hallelujah. Your love makes me sing.

Your love is surprising, I can feel it rising. All the joy that's growing deep inside of me. Everytime I see you, all your goodness shines through. And I can feel this God song, rising up in me."

Lysere enn lyset

 For 2 uker siden hadde vi noen fantastiske fine høstdager her i Bergen. Jeg benyttet annledningen til å ta meg en tur på Fløyen. Når jeg hadde kommet meg opp på toppen, satt jeg meg på en benk og nøt de varme og siste solstrålene. Det slo meg hvor overraskende varmt og godt det var å bare sitte og få. Da jeg var kommet ned igjen og inn i leiligheten, var stuen både kald og mørk. Både fordi solen ikke skinte inn mot stuen, men også for temperaturen var ganske annerledes. Det slo meg at jeg kunne faktisk ha sittet inne i min kalde stue og prøvd å fått varme og lys på egenhånd, eller å tatt steget ut døren og opplevd ekte varme og D-vitamin! Sånn kan det også være i kristenlivet vårt. Gud er alltid nær, i alle ting. Men av og til trenger vi å ta valg om å sette oss i en posisjon der vi kan få enda mer av Gud, oppleve Hans nærvær, kjenne at Han varmer og setter sitt lys over oss.  Som det står i Ordspråkene 16,15a: "I lyset av Kongens åsyn er det liv." I Hans lys ser vi lys, i Hans perspektiv, ser vi perspektiv. Det kan være tiltak å komme seg ut døren, men er det ikke fantastisk når man først og fremst har gjort det?

Oppussing

Bloggen min er under oppussing. Den kommer sterkere tilbake til sommeren!