Den ene scenen i Narnia hvor Lucy, Edmund, Susan og Peter blir kronet ble veldig sterk for meg. De får utdelt forskjellige gaver som de skal bruke for å beskytte seg selv og velsigne folk de møter på sin vei. I det Aslan kroner dem sier han: "Once King and Queen in Narnia, always King and Queen". Jeg kunne ikke annet annet enn å se parallellen mellom oss og Guds Rike. For det første er vi skapt på hver vår måte og har fått forskjellige gaver som vi er gode på og kan utvikle. Det er viktig å være bevisst på hva en har sånn at man bevisst kan bruke det og gjøre en forskjell der vi er!
Hvis vi tenker at Narnia er den "usynlige og åndelige verden" kan vi se det sånn at vi er STORE og VIKTIGE der. Vi har kontakt med Aslan som representerer Gud og vi er kronet sønn og datter. Når Lucy, Edmund, Susan og Peter drar tilbake til England er de "helt vanlige" skoleelever. De er på skolen, har kanskje en hobby de holder på med, er sammen med venner, spiser middag...er rett og slett vanlige mennesker på jorden. Likevel ER de sønner og døtre av Gud. Det har fått meg til å tenke hvor utrolig viktig det er å vite, leve etter og være bevisst på hvor en hører til! Når Lucy, Edmund, Susan og Peter lever det hverdagslige livene sine med fokus på at de tilhører noe større tror jeg også at de handler med et annet fokus! Vi er kaldt til å leve for noe mer enn bare oss selv, så la oss å ha i sinn hvor og hvem vi tilhører og la oss tjene Gud med alt det vi er og har.
"En gang sønn og datter i Guds Rike, for alltid sønn og datter"!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar