Hvor er min trygghet?

Har jeg opplevd mobbing? Ja.
Har jeg opplevd skuffelser? Ja.
Har jeg opplevd kjærlighetssorg? Ja.
Har jeg opplevd å ikke blitt sett? Ja.
Har jeg opplevd å ikke strekke til/ikke være god nok? Ja.
Har jeg opplevd å blitt sammenlignet med andre? Ja.
Har jeg opplevd å blitt avvist? Ja.
Har jeg opplevd sykdom? Ja.
Har jeg opplevd en tung oppvekst? Ja.
Har jeg opplevd å måtte stå alene i vanskelige tider? Ja.
Har jeg opplevd familieproblemer på nært hold? Ja.
Har jeg opplevd usikkerhet i livet? Ja.
Har jeg opplevd ustabilitet i livet? Ja.
Har jeg opplevd økonomiske vansker? Ja.
Har jeg hatt problemer med mitt selvbildet? Ja.
Har jeg opplevd å bruke mye krefter&energi på noe/noen over lengere tid som plutselig brått raser sammen? Ja.
...

Livet er reelt. Man kjenner og føler på det hver dag. Livet møter oss med sine gode og onde dager. Livet kan by på ubesvarte spørsmål, hendelser man aldri kunne tenkte seg, skuffelser...men livet kan også by på latter&glede, dype vennskap, fred&kjærlighet, overraskelser, gode følelser... Livet er reelt.

Det er så lett for å tenkte at hvis man bare har "alt på plass", når man er i en god periode/fase i livet og alt kan virke "perfekt" kan man sette sin trygghet i det. For min del har dette vært tilfelle. Men når alt dette raser sammen sitter man igjen med ingenting og det er hardt. Man kan ha flere stormer rundt seg men hvis tryggheten er Gud er det likevel bedre enn å "ha alt på plass" og ha sin trygghet i det.
 I det siste har det virkelig gått opp for meg hvor dyp Guds kjærlighet er. Uansett hva jeg har gjort eller hva som har blitt gjort mot meg forandrer det ikke på Hans kjærlighet til meg. Han er mitt skjold, min del, min styrke, min forløser, min tilflukt og min sterke festning! Hadde livet med Gud vært basert på følelser hadde jeg ligget dårlig ann. Jeg og deg kan velge og tro det, velge å anvende det i hverdagen vår.

"La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden."
Kol 2,2

Gode ting er nå og gode ting vil komme

Siden januar/februar har Gud talt til meg gjennom Salme 23 på en sterk måte. Jeg kjente virkelig en forventing, glede til hva som skulle komme. Men midt opp i dette skjedde det en del utfordrende ting som gjord at jeg måtte gå gjennom en hel prosess. Likevel holdt jeg fast på: "Surely your goodness and unfailing love will pursue me all the days of my life, and I will live in the house of the Lord forever." Salme 23, 6.

Nå, et halvt år senere, kan jeg ikke annet enn å si at Guds sterke kjærlighet, trofasthet og godhet har holdt meg oppe på en overnaturlig måte. I de hardeste tidene proklamerte jeg at Gud hadde talt til meg om gode, spennende ting framover og at Hans godhet og nåde skulle være med meg. Igjen og igjen fikk jeg erfare at Gud holder ord og tar ikke tilbake det Han har sagt. Hans løfter står stødig og vi kan med frimodighet anvende dem helt konkret i livene våre. De siste månedene har jeg opplevede så mye godt at nå mens jeg skriver dette renner tårene på skinnnet mitt. Gud er gjenreisnings Gud!

Med hånden på hjerte vil jeg si at jeg kjenner en Gud som overgår alt. Det å investere helt mitt liv i Han er den beste investeringen jeg noen gang har gjort! Gode ting er nå og gode ting vil komme.

"Jump out and find out"

I det siste har det vært mye vind her i Bergen. Jeg både ser og kjenner den. Den berører både smått og stort. Det har fått meg til å tenke på Guds Ånd som ikke "fysisk sett" er synlig, men likevel er berøringen synlig og den kan være på mange forskjellige måter.

Gud er i bevegelse. Gud er nær, alltid nær. Hans Ånd er over alle ting. Det er til tider ubegripelig hvor sterk Hans Ånd er men jeg tenker at jeg vil være DER det blåser :) Man kan tenke at det kan være skummelt å være i nærheten av sterk vind med tanke på hva som kan skje. Når det gjelder Guds Ånd og Guds kraft er det så mye mer jeg ønsker å opppleve, så mye mer jeg ønsker å erfare.  I Efeserne 6, 10 står det: "For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft!"

Let´s jump out and find out!

Selvbeherskelse er en god ting!

De siste ukene har jeg studert Romerne 8 og litt Åndens frukter i Galaterne 5. Man snakker ofte om kjærlighet, glede, fred, trofasther, godhet... men hva med selvbeherskelse? Det er noe jeg har tenkt en del på og tror det er vitkig å snakke om.

Romerne 8 er så utrolig radikal på å enten leve i kjødet eller leve i Ånden. Enten velger man liv eller så velger man død. Det burde ikke være vanskelig å velge eller? Alle og alt vil ha din og min oppmerksomhet. Alle og alt vil ha en del av deg og meg. Det er ikke mangel på ting man kan engasjere seg i, bruke tid&krefter på, fordype seg i, gi alt for. Spørsmålet er da: gir det liv eller gir det død? Er man ikke bevisst på hvordan man lever, bruker tiden sin og kreftene sine kan man lett bare følge strømmen. Dermed er selvbeherskelse helt nødvendig!
Jeg har sjekket flere engelske bibeloversettelser når det kommer til ordet selvbeherskelse. Det som oftest kommer fram er: "self-control". Jeg tror det er fullt mulig å kontrollere små ting i hverdagen som kan ta vekk fokuset fra Gud. Er man den type som meg som er veldig glad i kose seg, spise god mat, ofte lyst på noe godt i hverdagen, kjøper flere typer lackerol bare fordi en har lyst på... Eller kanskje er du den typen som ikke kan noe annet enn å trene, eller kjøpe nye klær hver gang det er salg? Vel, ingenting av dette er synd i seg selv. Men hvis dette tar over for iveren for Jesus, fokuset på Jesus; at det tilfredstiller mer en Jesus så tror jeg at man har gått over grensen. Først takk Gud for nåde og takk Gud for at det er mulig å kontrollere seg. Man kan beherske seg selv sånn at ting (eller hva det nå enn måtte være) ikke tar kontrollen over oss men at vi tar kontroll over det!

"For der din skatt er, vil også ditt hjerte være." Matt 6, 21

Alltid, overalt, uansett

For noen år tilbake var dette temaet for Nyttårsfestivalen. I det siste har det kommet tilbake og jeg har tenkt en del over hva som ligger bak ordene. Det kan jo selfølgelig brukes på mange ting men jeg tenker først og fremst: Jesus ER. Jesus ER alltid, overalt, uansett. Jesus ER overalt, uansett, alltid. Jesus ER uansett, alltid, overalt. 

Av og til kan det virke som en lang prosess, en rekke med "ting man må gjøre" for å være sammen med Jesus, for å være i Hans nævær. Ja, man må være pågående og ta seg tid til å virkelig bruke tid til å søke Gud og tilbe Ham. Men nå snakker jeg mer om det hverdagslige; den travle hverdagen som lett kan spise oss opp. Det er fullt mulig å la Jesus være en del av alt det vi gjør bare ved å sette fokuset litt annerledes. Til tider har jeg kjent det som utfordrende for man kjenner på at man må "gjøre" så mye for at Gud skal tale, være nær, berøre... Men Gud ER nær! I morges når jeg våknet så var Gud nær før jeg i det hele tatt sa et eneste ord. Bare ved å smile kunne jeg kjenne at Gud var nær nettopp fordi Han er alltid, overalt, uansett.

David sier det så bra: "Herre, du ransaker meg og kjenner  meg. Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt. Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. "

Salme 139, 1-5

Med dette vet jeg at når jeg skal på trening senere i dag kan Gud tale til meg og kanskje jeg kan være til velsignelse for noen der. Men dette vet jeg at når jeg kommer hjem til leiligheten så kan jeg være en god venn for Ingrid. Med dette vet jeg at når jeg skal på jobb i morgen så er Gud med meg og i meg, jeg kan være til velsignelse for mine kunder og arbeidskollegaer. Den ene innstillingen og fokuset om at Jesus er nær alltid, overalt, uansett tror jeg kan hjelpe meg i være meg selv og samtidig være fullt av Jesus hvorhen jeg går, hvorhen jeg er.

Liv i overflod!

For snart 4 uker siden kjøpte jeg noen roser på Kiwi. Fascinerende nok er de fortsatt i live! (dog ikke like spreke som første dag men heller ikke vissne). Det fikk meg til å se litt perspektiv i ting og opplevde Gud talte til meg gjennom disse rosene. Som nevnt er det helt vanlige roser kjøpt på en helt vanlig matbutikk. Normalt sett holder sånne roser seg maks en uke, men disse har holdt seg i snart 4! Jeg kan ikke annet enn å se at disse rosene er rent profetiske. 

Det er noe mer enn "det normale" som holder oss i live. Vi kan egentlig sammenligne oss med disse rosene. Vi er jo helt vanlige mennesker og bor i en helt vanlig by Bergen. Likevel er det noe større enn oss selv om holder oss i livet, nemlig JESUS. Han er den som har skapt oss, Han er den som kjenner oss bedre enn noen andre, Han er den som gir oss livet hver enesete dag. Han ER veien, sannheten og livet!

"Jeg er kommet for å at de skal ha liv og ha overflod."

Joh, 10, 10b

"En gang sønn og datter i Guds Rike, for alltid sønn og datter"!

Den ene scenen i Narnia hvor Lucy, Edmund, Susan og Peter blir kronet ble veldig sterk for meg. De får utdelt forskjellige gaver som de skal bruke for å beskytte seg selv og velsigne folk de møter på sin vei. I det Aslan kroner dem sier han: "Once King and Queen in Narnia, always King and Queen". Jeg kunne ikke annet annet enn å se parallellen mellom oss og Guds Rike. For det første er vi skapt på hver vår måte og har fått forskjellige gaver som vi er gode på og kan utvikle. Det er viktig å være bevisst på hva en har sånn at man bevisst kan bruke det og gjøre en forskjell der vi er!

Hvis vi tenker at Narnia er den "usynlige og åndelige verden" kan vi se det sånn at vi er STORE og VIKTIGE der. Vi har kontakt med Aslan som representerer Gud og vi er kronet sønn og datter. Når Lucy, Edmund, Susan og Peter drar tilbake til England er de "helt vanlige" skoleelever. De er på skolen, har kanskje en hobby de holder på med, er sammen med venner, spiser middag...er rett og slett vanlige mennesker på jorden. Likevel ER de sønner og døtre av Gud. Det har fått meg til å tenke hvor utrolig viktig det er å vite, leve etter og være bevisst på hvor en hører til! Når Lucy, Edmund, Susan og Peter lever det hverdagslige livene sine med fokus på at de tilhører noe større tror jeg også at de handler med et annet fokus! Vi er kaldt til å leve for noe mer enn bare oss selv, så la oss å ha i sinn hvor og hvem vi tilhører og la oss tjene Gud med alt det vi er og har.

"En gang sønn og datter i Guds Rike, for alltid sønn og datter"!